Livets kontraster...

I dag har vi vært og feiret treårsdag til min herlige niese. Det var veldig koselig, med gode kaker og gode personer i lag.

Treåringen har fått dinosaurkake og skal her blåse ut lysene:).

Men det var også litt vemodig i dag, en rar følelse ved å feire en bursdag for ei skjønn lita jente siden vår alles onkel gikk bort i dag tidlig.........
Han var egentlig min mammas onkel, men jeg og mine søstre har også alltid kalt ham det. Han har alltid vært rundt oss. Nå har han endelig fått hvile (86 år gammel). Han har vært mye syk, og inn og ut av sykehus- men det er likevel vondt at han ikke er her lenger. Har egentlig ikke gått skikkelig opp for meg heller... det tar vel litt tid... Jeg har lett litt på nettet etter dikt som kan passe på hva jeg føler nå, men det er ikke lett å finne. Endte til slutt opp med sangen fra Bjørn Eidsvåg, den oppsummerer i grunn det meste.

Eg ser at du e trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg.
Du må gå de sjøl,
Men eg vil gå de med deg.
Eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
Du må grina de sjøl,
men eg vil grina med deg.
Eg vil grina med deg.

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl,
men eg vil leva med deg.
Eg vil leva med deg.

Eg ser at du e redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg
Du må smaka han sjøl,
men eg gjer liv til død for deg
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.

 -----------------------------------------------------------------------------------

Ta vare på de rundt deg!

Ønsker alle en riktig god uke.