Ting skjer, folk blir syke, ulykker rammer. Jeg må vel si meg heldig som ikke er alvorlig syk, selv om det kan virke alvorlig nok for meg til tider:). Man blir irritert og småredd, men vet jo innerst inne at dette nok kommer til å gå over en gang. Mine skulder/muskelutfordringer er jo ingenting i forhold til hva mange sliter med.
Akkurat nå er jeg inne i et veiskille. Foreløpig kan jeg ikke gå tilbake til min vanlige jobb. Min jobb som jeg trives med og som jeg har arbeidet mye for. Der kollegaene bryr seg og arbeidet er utfordrende og kjekt. Men, jeg er nå så heldig at jeg får prøve meg et annet sted. For å se om mine helseutfordringer kan takle en annen type jobb. Og der er det flotte personer, gode personer som er glade for at jeg skal arbeide akkurat der. Og arbeidsoppgavene er veldig kjekke! Jeg er heldig, rett og slett!
Nå er det bare å gå på, for livet er til for å leves. Nå- mens vi er her!
Akkurat nå er jeg inne i et veiskille. Foreløpig kan jeg ikke gå tilbake til min vanlige jobb. Min jobb som jeg trives med og som jeg har arbeidet mye for. Der kollegaene bryr seg og arbeidet er utfordrende og kjekt. Men, jeg er nå så heldig at jeg får prøve meg et annet sted. For å se om mine helseutfordringer kan takle en annen type jobb. Og der er det flotte personer, gode personer som er glade for at jeg skal arbeide akkurat der. Og arbeidsoppgavene er veldig kjekke! Jeg er heldig, rett og slett!
Nå er det bare å gå på, for livet er til for å leves. Nå- mens vi er her!
Bildet tatt på Tungland lørdags kveld.
(Mandagstema hos "Alt som er vakkert": Motlys)